Diagnostering av ulcerøs kolitt

Hos en av ti er det umulig å skille mellom ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. I perioder med lav sykdomsaktivitet vil en undersøkelse sjelden gi kliniske funn, men i en akutt fase er vurdering av allmenntilstanden viktig og den kliniske undersøkelsen bør være fokusert på:

  • Blodtrykk, puls
  • Ernæring
  • Tegn på peritoneal inflammasjon

Aktuelle blodprøver for diagnostisering er: Hb, SR, hvite blodlegemer, CRP, trombocytter, Na+, K+, Ca2+, Mg2+, kreatinin, albumin, ALAT, ALP. Det anbefales at pasienten avgir en fecesprøve for å utelukke infeksiøse årsaker, det  gjøres en bakteriologisk undersøkelse, toksinbestemmelse og påvisning av eventuelle amøber. Kalprotektin er oppregulert i feces hos personer med inflammatorisk tarmsykdom. Rektum er affisert hos over 95% av personer med ulcerøs kolitt og koloskopi vil kunne avdekke mukosaforandringer i tarmen. Rektumbiopsi er viktig og av stor verdi. Koloskopi er den fortetrukne teknikken for diagnose av ulcerøs kolitt, men følgendee billeddiagnostiske teknikker kan også benyttes: ultralyd abdomen, røntgen kolon, CT/MR abdomen, kapselendoskopi og indium merket-leukocytt-scintifgrafi.

Generelle råd ved diagnostisering og utredning

Ved usikker diagnose av ulcerøs kolitt bør koloskopi gjentas ett år etter sykdomsdebut. Pasienter som vurderer å bli gravide bør oppfordres til å gjennomføre graviditeten i perioder med inaktiv sykdom. Mange personer som utvikler ulcerøs kolitt i ung alder opplever psykiske problemer med tendens til depresjon, angst og dårlig selvbilde. Det er viktig å være oppmerksom på eventuelle sekundære psykiske problemer.

Pasienthefte ulcerøs kolitt

Pasienthefte om ulcerøs kolitt (PP-GEP-NOR-0541)

Relaterte terapiområder

Kilder:

www.legemiddelhandboka.no, T12.6.1 Ulcerøs kolitt (29.06.2018)
Norsk elektronisk legehåndbok, Ulcerøs kolitt (29.06.2018)

FKtekst Inflectra

PP-GEP-NOR-0592