Hva er aterosklerose?

 

Se film om aterosklerose - åreforkalkning

Hjerte- og karsykdom utvikler seg over lang tid og kan føre til en alvorlig hendelse uten at pasienten på forhånd har merkbare symptomer. Den underliggende årsaken til de fleste hjerte- og karsykdommene er avleiring av kolesterol, bindevev og celler på innsiden av åreveggen - aterosklerose. Åreforkalkning er vanligvis en langsom prosess som kan starte allerede i tenårene. Hos enkelte kan prosessen akselerere og gi hjerteinfarkt eller slag allerede i ung alder.
 

Fig1 aterosklerose kan utvikle seg i blodaarene som omkranser hjertemuskelen
Figur 1

Aterosklerose kan utvikle seg i blodårene som omkranser hjertemuskelen. Disse blodårene kalles koronararteriene og forsyner hjertet med oksygen og næringsstoffer. Aterosklerose kan også utvikle seg i andre blodkar i kroppen og forårsake dårlig blodgjennomstrømning, for eksempel til beina.
 

Endotelcellene danner en fysisk barriere mellom blodet og åreveggen
Figur 2

Innerst mot blodbanen finner man et lag med celler som kalles endotelceller. Disse cellene danner en fysisk barriere mellom blodet og åreveggen. I tillegg har de mange viktige fysiologiske funksjoner. Endotelcellene og basalmembranen under disse  kalles intima. Det er i og like under intima at aterosklerosen utvikler seg. Under endotelet ligger de glatte muskelcellene. Disse cellene kan regulere diameteren på blodkaret ved å trekke seg sammen eller slappe av. Dette påvirker blodtrykket. 
 

Aterosklerosen starter ved at LDL-kolesterol og vite blodceller hoper seg opp i intima i åreveggen
Figur 3

Aterosklerosen starter ved at kolesterol (LDL-kolesterol) og etter hvert også hvite blodceller hoper seg opp i intima i åreveggen. Påvirkning fra risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, som høyt kolesterol, høyt blodtrykk, røyking og diabetes akselerer denne prosessen. I intima forandrer LDL-kolesterolet og de hvite blodcellene seg. Cellene "spiser" det modifiserte LDL-kolesterolet og utvikler seg til store fettceller (skumceller) som avleires på innsiden av åreveggen. Dette kan sees som fettstreker på innsiden av blodåren. 
 

Det aterosklerotiske plakket
Figur 4

Aterosklerosen kan utvikle seg raskt eller langsomt avhengig av  risikofaktorene. Skumcellene går i stykker og danner en kjerne  av kolesterol og cellerester midt inne i avleiringen (det aterosklerotiske plakket). Andre celletyper kommer til bla. for å produsere en beskyttende bindevevskappe over kolesterolavleiringen. Tykkelsen på denne kappen er av betydning for hvor farlig denne avleiringen er. Dess tykkere kappe, dess mer stabilt plakk. 
 

En årevegg med mye aterosklerose og en tynn beskyttende kappe kan sprekke på innsiden
Figur 5

En årevegg med mye aterosklerose og en tynn beskyttende kappe kan sprekke på innsiden. Dette kalles en ruptur.  Blodet kommer i kontakt med innholdet i åreveggen og utløser en kjedereaksjon som er ment som reparasjon av skaden i åreveggen. Denne  prosessen fører til dannelsen av en trombe som helt eller delvis kan tette blodåren. Deler av tromben kan også løsne og bli ført med blodet og blokkere andre, mindre årer (blodpropp). Dersom en større eller mindre tilstopping rammer årene som forsyner hjertet eller hjernen kan man få et hjerteinfarkt /ustabil angina eller hjerneslag. 
 

Dersom blodgjennomstrømningen til deler av hjertemuskelen stopper opp for godt vil denne delen av hjertet bli ødelagt
Figur 6

Dersom blodgjennomstrømningen til deler av hjertemuskelen stopper opp for godt vil denne delen av hjertet bli ødelagt (muskulaturen erstattes av arrvev). Hjertemuskelcellene er avhengig av oksygen for å leve. Konsekvensen av et hjerteinfarkt kan variere avhengig av hvor stort område og hvilken del av hjertet som rammes.
 

Referanse:

Dahl A, Lund C, Russell D. Aterosklerose og hjerneinfarkt. Tidsskriftet for den Norske Legeforening. 2007; 127:892-6.

 

FKtekst Lipitor

PP-GEP-NOR-0641